januar 2013

radiumhospitalet

I dag vknet jeg av at noen fra sykehuset i Oslo ringte, s p mandag skal jeg p PET-scan. Det fltes som jeg fikk et slag i trynet igjen, for det er n det skjer tenker jeg. Det er bare denne prven igjen, s skal jeg rett p den helvetes medisinen - jeg vil ikke ha cellegift... og jeg vil heller ikke ha kreft. Mamma tror ikke det blir cellegift fr om 1-2uker, s jeg hper hun har rett. Vi drar med fly p sndag, og sover over en natt, s blir det pet-scan halv 9 p morgenen. Vi skal ikke hjem fr p kvelden, s fr vel en mulighet til bruke litt penger ogs. Det hjelper noen ganger dra litt kort.

face your fear, accept your war


Etter den dagen jeg fikk vite at jeg har lymfekreft har jeg vrt veldig flink til vre med p det meste. S jeg har vrt p melodi grand prix sammen med Stian og familien hans. Jeg har tatt med meg Madelen og Stian ut for st p skyter, noe som var utrolig morsomt og lenge siden sist! S har jeg hatt en koselig kosekveld sammen med Kine, Trine og sklart Oliver :-) Jeg har vrt mye med kjresten, og har ftt masse kjrestekosJeg har ogs vrt p kino sett Django sammen med Tanja, Daria og Ellen. Den anbefales p det sterkeste, utrolig bra film! S har jeg vrt p en liten shopping-runde sammen med Marte og Malin. Jeg har ogs vrt veldig mye med familien og pusekatten sklart.

Fredag forrige uke dro mamma, pappa og jeg til Trondheim tidlig, fordi jeg skulle p sykehuset for ta noen prver og f litt informasjon. Vi startet frst med noen blodprver, og jeg tror alltid de tmmer meg for blod, men jeg overlever hver gang. S mtte vi vente i to timer fr vi skulle mte legen, s da ble det litt frokost p en liten caf. Nr klokken endelig ble 10:40 fikk vi komme inn og vi fikk informasjon om hvordan det ble fremover. Jeg skal frst til Oslo for ta en PET-scan slik at de er helt sikker p at det bare er kreft i lysken, og slik vet de hvor mye cellegift jeg skal f slik at det ikke blir for mye eller for lite. Etterhvert som de vet alt s begynner jeg med cellegift og skal f 6 kurer med 2-3 ukers mellomrom. Til slutt kan det hende jeg fr en strlebehandling. Jeg fr en type cellegift som gjr at jeg antageligvis mister hret, s jeg har spurt etter om bruke ishette, men legen anbefalte det ikke ettersom at den vil gjre at cellegiften ikke kommer overalt i kroppen. Jeg ble sklart veldig sint frst, men legen vet best og det viktigste er at jeg blir fortere frisk. Til slutt sjekket de hjertet mitt, og der fikk jeg hre at jeg hadde et kjempefint og sprekt hjerte, og damen som sjekket sa at jeg var flink som aldri har ryket i hele mitt liv - det gjorde meg stolt. Opptur! Det ble ogs en liten shopping-runde med mamma og pappa, s da fikk jeg endelig kjpt jakken jeg nsket meg, enda en opptur!

Ellers gr humret veldig opp og ned, noen dager er jeg mer opptatt av Gossip girl og problemene til Chuck og Blair, og noen dager er jeg veldig p grten fordi jeg synes alt er utrolig urettferdig. Noen dager er jeg s forbanna sint at jeg nesten eksploderer nr noen legger ut om at de har det utrolig flt p grunn av en liten influensa eller at de ikke aner om de vil vre blondine eller brunette, og noen dager ler jeg alt bort og synes livet er herlig uansett hva som har skjedd. Jeg er egentlig mest sint og lurer hele tiden p hva jeg gjorde for fortjene dette, men jeg har egentlig innsett at ingen fortjener f en kreftdiagnose. Jeg synes ikke engang min strste fiende fortjener f kreft. Jeg er veldig trist p grunn av det med hret mitt, det vakre hret mitt. Som lillessteren min p 8 r sa "du har s fint hr, synes dem ska finn opp en medisin som gjr at du kan ha hret ditt" Det synes jeg ogs, men som sagt - mye viktigere at jeg blir frisk. MEN om noen sier "det vokser ut igjen" en gang til, s vil jeg be den personen om barbere bort hret selv - for det er ikke s lett.

Men jeg er ogs veldig takknemlig og glad, for jeg har egentlig vrt veldig heldig, for jeg har en type kreft som m bort n, og ikke en jeg m leve med resten av livet.

my only one






fikk en kjempefin orkid av verdens beste kjreste

life is not about waiting for the storm to pass, it's about learning to dance in the rain

Dette blir ett veldig langt og personlig innlegg, men har snakket med de irundt meg og har bestemt meg for at det er godt skrive ned det som skjer og tanker som jeg har. Jeg har skrevet at jeg har vrt til lege og sykehus den siste tiden, og det er fordi jeg har hatt en vond kul i lysken i veldig lang tid. Den frste tiden kom den og gikk som den ville, s legen trodde det var brokk. Sommeren i fjor begynte den bli veldig stor og utrolig vond. Hvis jeg byde meg og jobbet veldig mye en dag hadde jeg vondt i flere dager, s jeg bestemte meg for dra til legen igjen. Da ble det tatt mange forskjellige prver, og jeg fikk beskjed om dra til sykehuset for ta en ultralydsunderskelse av kulen. Jeg fikk da hre at det var veldig store lymfeknuter som helt sikkert var hovne og betente. Etter noen dager mtte jeg tilbake til sykehuset for ta rntgen av lungene, og fikk hre av legen at alt var greit. I jula fikk jeg enda en kul p den andre siden av lysken, og den vokste veldig fort og var enda mer vond enn den andre.

Jeg hadde tenkt kontakte legen p nyret, og fortelle han om dette og at jeg ikke kunne g slik lengre. Men fikk brev av sykehuset om at jeg skulle p kirugisk poliklinikk. Jeg fikk bedvelse og han begynte skjre et hull, og skjrte deretter av biter av lymfen og sydde igjen. Jeg fikk beskjed om at jeg fikk hre svarene om en ukes tid. Onsdag dro mamma, Madelen og jeg nedover til byen fordi Madelen skulle p dans. Mens Madelen var p dans dro mamma og jeg for handle, og etter vi hadde satt oss i bilen igjen s hadde noen ringt oss fra sykehuset, s mamma ringte tilbake. Jeg tror egentlig jeg viste hva som kom, og hadde vel hatt tanken lenge, men man vil jo ikke tenke det verste. Etter telefonsamtalen s jeg p mamma en gang og begynte grte, jeg hadde s asbolutt rett. Jeg har lymfekreft. Jeg tror denne beskjeden m ha vrt en av de aller verste jeg har ftt i mitt 21r lange liv. Det var som et slag i trynet, og jeg begynte tenke p hret mitt, hvorfor akkurat meg og hva jeg hadde gjort for fortjene dette. Torsdag var mamma og jeg p sykehuset veldig tidlig. Jeg tok blodprver, beinmargsprve (noe som var veldig ubehagelig), CT og mye annet. Vi kom hjem i 5-6tiden, og fredagen mtte vi tilbake for sjekke en kul i ene brystet. Det var heldigvis bare en vanncyste.

Jeg fler det er mye bedre at jeg skriver ned hva som har skjedd og hvordan ting blir fremover, istedenfor at ting kommer ut feil fra andre personer. Jeg skal til Trondheim neste uke og da begynner jeg med cellegift. Jeg gruer meg veldig, og er veldig spent p hvordan jeg kommer til reagere. Blir jeg drlig? mister jeg det nydelige hret mitt? hvordan blir tiden fremover? Jeg tror det kommer til bli utrolig tft fremover, og jeg hper sklart at hret mitt klarer seg gjennom denne perioden. Hret er det som gjr meg meg, og jeg tror ikke jeg takler miste det. Da tror jeg tiden blir enda vrre. Jeg synes sklart alt dette er ufattelig urettferdig. Den frste dagen grt jeg veldig mye, og de siste dagene har jeg bare vrt veldig sint. Jeg er s sint at jeg har vondt i hele kroppen, men samtidig er jeg utrolig trist.

Jeg er utrolig glad for at jeg har en flott familie, kjreste og venninnegjeng som er der for meg og sttter meg gjennom det hele. Dette blir utrolig hardt, men det skal g bra.

Trondheim






Fredagen dro jeg meg selv ut av senga, dusjet, ordnet meg og pakket ferdig. S nr klokken nrmet seg 2 dro jeg til Stian, s dro vi videre til Trondheim :-) Frst var vi innom Anders, og der ble det s vi spiste hamburger fr vi dro videre til hotellet. Lrdagen sto vi opp i rett tid, spise frokost p hotellet, og etter at vi hadde ordnet oss, gikk vi en tur til Torget. Ingen av oss handlet s utrolig mye, men noen godbiter fant vi. Jeg fant meg en hvit genser i et herlig stoff, brunt skjerf, veske og body butter fra the body shop :-) Senere p kvelden ble det middag p Egon trnet, og det var s utrolig koselig.Etter en herlig middag ble det s vi dro p kino - snedig nr kinoen er rett ved siden av hotellet! Vi s p Gangster Squad, og det tror jeg er en av de beste filmene jeg har sett p lenge. S den anbefales! Sndagen sov vi lenge, spiste frokost og dro hjem i rett tid. Jeg fikk denne Trondheimsturen i julegave fra Stian, og jeg er s utrolig fornyd og har hatt en super helg sammen med kjresten

kjrestehelg i Trondheim

N ligger jeg godt plasser i senga sammen med Stian, vi spiser godis og ser film. Blir ikke noen nye innlegg fr sndag, for denne helgen skal jeg ha kjrestehelg i Trondheim. Ha en flott helg, det skal jeg :-)

nyttrsaften


Nyttrsaften ble feiret sammen med familien, og det var s utrolig koselig. Vi spiste biff med godt tilbehr, og etter det ble det tvkos med masse god dessert. Da klokken nrmet seg 00:00, s gikk vi ut og s p fyrverkeriet. Endelig et nytt r og nye muligheter :-) I dag sov jeg helt til klokken tolv, og det fltes nesten ut som jeg hadde vrt p fest eller noe for jeg var s utrolig sliten. Jeg har vertfall vrt i en skikkelig sndagsmodus i hele dag. S i dag har jeg ligget p sofaen og sett alt for mye av sex and the city, hehe. N har jeg funnet senga, og gleder meg til sove lenge i morgen ogs. Har ogs smurt hret godt inn i en god hrkur fra kms som jeg skal ha i til i morgen. Jeg har veldig lyst til stripe hret lyst, s fr jeg i det heletatt bestemmer meg for noe, s skal jeg kure det godt frst. stakkars hret.

Men n m jeg sove, s godnatt :-)

, Steinkjer

Mitt navn er Linda Bobel, er 23 r gammel, bor i Trondheim og er utdannet hudpleier. Frisrlrling hos H2 Nordre. Her skriver jeg om livet mitt med venner og familie, skole, samt mote, inspirasjon og andre aktuelle ting som opptar meg. kontakt meg: lindabobel@hotmail.com

Kategorier

everyday fotografier innkjp inspo music
hits