face your fear, accept your war


Etter den dagen jeg fikk vite at jeg har lymfekreft har jeg vært veldig flink til å være med på det meste. Så jeg har vært på melodi grand prix sammen med Stian og familien hans. Jeg har tatt med meg Madelen og Stian ut for å stå på skøyter, noe som var utrolig morsomt og lenge siden sist! Så har jeg hatt en koselig kosekveld sammen med Kine, Trine og såklart Oliver :-) Jeg har vært mye med kjæresten, og har fått masse kjærestekos  Jeg har også vært på kino å sett Django sammen med Tanja, Daria og Ellen. Den anbefales på det sterkeste, utrolig bra film! Så har jeg vært på en liten shopping-runde sammen med Marte og Malin. Jeg har også vært veldig mye med familien og pusekatten såklart. 

Fredag forrige uke dro mamma, pappa og jeg til Trondheim tidlig, fordi jeg skulle på sykehuset for å ta noen prøver og få litt informasjon. Vi startet først med noen blodprøver, og jeg tror alltid de tømmer meg for blod, men jeg overlever hver gang. Så måtte vi vente i to timer før vi skulle møte legen, så da ble det litt frokost på en liten cafè. Når klokken endelig ble 10:40 fikk vi komme inn og vi fikk informasjon om hvordan det ble fremover. Jeg skal først til Oslo for å ta en PET-scan slik at de er helt sikker på at det bare er kreft i lysken, og slik vet de hvor mye cellegift jeg skal få slik at det ikke blir for mye eller for lite. Etterhvert som de vet alt så begynner jeg med cellegift og skal få 6 kurer med 2-3 ukers mellomrom. Til slutt kan det hende jeg får en strålebehandling. Jeg får en type cellegift som gjør at jeg antageligvis mister håret, så jeg har spurt etter om å bruke ishette, men legen anbefalte det ikke ettersom at den vil gjøre at cellegiften ikke kommer overalt i kroppen. Jeg ble såklart veldig sint først, men legen vet best og det viktigste er at jeg blir fortere frisk. Til slutt sjekket de hjertet mitt, og der fikk jeg høre at jeg hadde et kjempefint og sprekt hjerte, og damen som sjekket sa at jeg var flink som aldri har røyket i hele mitt liv - det gjorde meg stolt. Opptur! Det ble også en liten shopping-runde med mamma og pappa, så da fikk jeg endelig kjøpt jakken jeg ønsket meg, enda en opptur! 

Ellers går humøret veldig opp og ned, noen dager er jeg mer opptatt av Gossip girl og problemene til Chuck og Blair, og noen dager er jeg veldig på gråten fordi jeg synes alt er utrolig urettferdig. Noen dager er jeg så forbanna sint at jeg nesten eksploderer når noen legger ut om at de har det utrolig fælt på grunn av en liten influensa eller at de ikke aner om de vil være blondine eller brunette, og noen dager ler jeg alt bort og synes livet er herlig uansett hva som har skjedd. Jeg er egentlig mest sint og lurer hele tiden på hva jeg gjorde for å fortjene dette, men jeg har egentlig innsett at ingen fortjener å få en kreftdiagnose. Jeg synes ikke engang min største fiende fortjener å få kreft. Jeg er veldig trist på grunn av det med håret mitt, det vakre håret mitt. Som lillesøsteren min på 8 år sa "du har så fint hår, æ synes dem ska finn opp en medisin som gjør at du kan ha håret ditt" Det synes jeg også, men som sagt - mye viktigere at jeg blir frisk. MEN om noen sier "det vokser ut igjen" en gang til, så vil jeg be den personen om å barbere bort håret selv - for det er ikke så lett.

Men jeg er også veldig takknemlig og glad, for jeg har egentlig vært veldig heldig, for jeg har en type kreft som må bort nå, og ikke en jeg må leve med resten av livet.

4 kommentarer

28.01.2013 kl.20:14

Jeg forstår godt frykten for å miste håret, jeg mistet mitt for omtrent 5 år siden i dag, til sykdom, og jeg trodde det ikke skulle finnes noen løsninger, jeg valgte å bruke weave i stede for parykk, siden det ser mye mer naturlig ut, og nå, 4 år etter håret begynte å vokse er det ned til magen min snart, det finnes håp! Og så mange alternativer til hår

linda bobel

28.01.2013 kl.20:23

Anonym: Det har jeg faktisk ikke hørt om før, så det må jeg sjekke ut! Synes ikke parykker ser så naturlige ut, men det får jeg vel høre litt mer om senere når den tid kommer. :-) åå, så godt å høre! Må bare gjennom dette, så blir det bra til slutt:)

Terese

29.01.2013 kl.17:52

Æ beundre dæ æ, Linda! Du e utrolig sterk, og æ har itj den minste tvil om at herre går din vei! :-)

linda bobel

31.01.2013 kl.01:34

Terese: Tusen hjertelig takk! :-)

Skriv en ny kommentar

, Steinkjer

Mitt navn er Linda Bobel, er 23 år gammel, bor i Trondheim og er utdannet hudpleier. Frisørlærling hos H2 Nordre. Her skriver jeg om livet mitt med venner og familie, skole, samt mote, inspirasjon og andre aktuelle ting som opptar meg. kontakt meg: lindabobel@hotmail.com

Kategorier

everyday fotografier innkjøp inspo music
hits