life is not about waiting for the storm to pass, it's about learning to dance in the rain

Dette blir ett veldig langt og personlig innlegg, men har snakket med de irundt meg og har bestemt meg for at det er godt å skrive ned det som skjer og tanker som jeg har. Jeg har skrevet at jeg har vært til lege og sykehus den siste tiden, og det er fordi jeg har hatt en vond kul i lysken i veldig lang tid. Den første tiden kom den og gikk som den ville, så legen trodde det var brokk. Sommeren i fjor begynte den å bli veldig stor og utrolig vond. Hvis jeg bøyde meg og jobbet veldig mye en dag hadde jeg vondt i flere dager, så jeg bestemte meg for å dra til legen igjen. Da ble det tatt mange forskjellige prøver, og jeg fikk beskjed om å dra til sykehuset for å ta en ultralydsundersøkelse av kulen. Jeg fikk da høre at det var veldig store lymfeknuter som helt sikkert var hovne og betente. Etter noen dager måtte jeg tilbake til sykehuset for å ta røntgen av lungene, og fikk høre av legen at alt var greit. I jula fikk jeg enda en kul på den andre siden av lysken, og den vokste veldig fort og var enda mer vond enn den andre. 

Jeg hadde tenkt å kontakte legen på nyåret, og fortelle han om dette og at jeg ikke kunne gå slik lengre. Men fikk brev av sykehuset om at jeg skulle på kirugisk poliklinikk. Jeg fikk bedøvelse og han begynte å skjære et hull, og skjærte deretter av biter av lymfen og sydde igjen. Jeg fikk beskjed om at jeg fikk høre svarene om en ukes tid. Onsdag dro mamma, Madelen og jeg nedover til byen fordi Madelen skulle på dans. Mens Madelen var på dans dro mamma og jeg for å handle, og etter vi hadde satt oss i bilen igjen så hadde noen ringt oss fra sykehuset, så mamma ringte tilbake. Jeg tror egentlig jeg viste hva som kom, og hadde vel hatt tanken lenge, men man vil jo ikke tenke det verste. Etter telefonsamtalen så jeg på mamma en gang og begynte å gråte, jeg hadde så asbolutt rett. Jeg har lymfekreft. Jeg tror denne beskjeden må ha vært en av de aller verste jeg har fått i mitt 21år lange liv. Det var som et slag i trynet, og jeg begynte å tenke på håret mitt, hvorfor akkurat meg og hva jeg hadde gjort for å fortjene dette. Torsdag var mamma og jeg på sykehuset veldig tidlig. Jeg tok blodprøver, beinmargsprøve (noe som var veldig ubehagelig), CT og mye annet. Vi kom hjem i 5-6tiden, og fredagen måtte vi tilbake for å sjekke en kul i ene brystet. Det var heldigvis bare en vanncyste. 

Jeg føler det er mye bedre at jeg skriver ned hva som har skjedd og hvordan ting blir fremover, istedenfor at ting kommer ut feil fra andre personer. Jeg skal til Trondheim neste uke og da begynner jeg med cellegift. Jeg gruer meg veldig, og er veldig spent på hvordan jeg kommer til å reagere. Blir jeg dårlig? mister jeg det nydelige håret mitt? hvordan blir tiden fremover? Jeg tror det kommer til å bli utrolig tøft fremover, og jeg håper såklart at håret mitt klarer seg gjennom denne perioden. Håret er det som gjør meg meg, og jeg tror ikke jeg takler å miste det. Da tror jeg tiden blir enda værre. Jeg synes såklart alt dette er ufattelig urettferdig. Den første dagen gråt jeg veldig mye, og de siste dagene har jeg bare vært veldig sint. Jeg er så sint at jeg har vondt i hele kroppen, men samtidig er jeg utrolig trist.

Jeg er utrolig glad for at jeg har en flott familie, kjæreste og venninnegjeng som er der for meg og støtter meg gjennom det hele. Dette blir utrolig hardt, men det skal gå bra. 

32 kommentarer

Hege

20.01.2013 kl.19:16

Uff,d va itj nå trivele å hør nei:(

Ønske dæ lykke te og go bedring i tia framover og håpe alt kjæms te å gå bra for dæ.

Kristine

20.01.2013 kl.22:46

huff, det va utrivelige nyheter, Linda.. men æ har trua på at du e så tøff at du kjæm dæ gjennom behandlinga og bli fresk igjen. konsentrer all energi om å bli kvitt der drittn, det fertjene itj nå anja! <3 klem

Nina

20.01.2013 kl.23:57

Åå, Linda da...så fælt å hør!! Men du klare dæ nok igjennom det herre <3 har forstått at du e ei sterk jente.

Og det går nok bra te slutt :-) æ er her for dæ om du vil snakk, selv om vi ikke kjenne kvartennjer så kjempegodt..enda :-) hihi! <3

Frida

21.01.2013 kl.10:36

<3 lykke til med behandlingen, tenker på deg.

linda bobel

21.01.2013 kl.16:51

Hege: tusen takk :-)

linda bobel

21.01.2013 kl.16:54

Kristine: det gjør godt å hør :) ska så absolutt få bort jævelskapet!

masse klemma tilbake <3

linda bobel

21.01.2013 kl.16:55

Nina: Nina <3

linda bobel

21.01.2013 kl.16:55

Frida: tusen takk <3

Sigridalmli

21.01.2013 kl.20:53

Åh, så utrolig trist! Lykke til neste uke, å i tiden fremover!

Linda

21.01.2013 kl.22:00

Fine, vakre deg! Jeg kjenner deg ikke så godt, men har alltid sett på deg som en utrolig sterk jente, så dette går nok bra! Tenker masse på deg, og lykke til <3

linda bobel

21.01.2013 kl.23:36

Sigridalmli: tusen takk! :-)

linda bobel

21.01.2013 kl.23:37

Linda: åå, tusen takk, Linda <3

Amanda Hansen Myrslo

22.01.2013 kl.17:12

Lykke te med behandlinga. Tenke på dæ!

LeneJ

22.01.2013 kl.22:44

Å så trist å les;/

Lykke te så my framover Linda!<3

Fra Lene (iss)

Anne Cathrine

22.01.2013 kl.22:56

Håpe det går bra med dæ, Linda! Du kjæm dæ gjennom herre. Æ ønske dæ alt godt <3

Mange klæmma:))

Tanja

23.01.2013 kl.00:14

<3

idaoolsen

23.01.2013 kl.22:51

Herregud så fælt! Æ bynt å skrik når æ lest det her, krysse fingran for dæ, herre klare du, tenke på dæ å lykke te! <3 Stå på!!

Kristin

24.01.2013 kl.21:47

Måtte det vrikelig gå bra med deg!

LYKKE til framover!!

Stine Marie Nilsen

24.01.2013 kl.23:45

Kjenne æ får tåra i øyan, utrolig trist å hør.. Ønske dæ lykke t, tøff som du e kjæm du dæ gjennom behandlinga ! Tenke masse på dæ <3

linda bobel

26.01.2013 kl.14:23

Amanda Hansen Myrslo: Takk :-)

linda bobel

26.01.2013 kl.14:23

LeneJ: Tusen takk, Lene <3

linda bobel

26.01.2013 kl.14:24

Anne Cathrine: Tusen takk <3 mange klemma tilbake :-)

linda bobel

26.01.2013 kl.14:24

Tanja: <3

linda bobel

26.01.2013 kl.14:24

idaoolsen: Tusen takk, Ida! :-) <3

linda bobel

26.01.2013 kl.14:24

Kristin: Takk! :-)

linda bobel

26.01.2013 kl.14:25

Stine Marie Nilsen: Tusen takk, Stine <3
HÆÆÆÆ!! Det her hadd æ IKKE fått med mæ før akkurat no.. Sitt med tåra i øyan jo! Det bli spennede å følg med videre, og æ trur det gjør godt å få skrivd ned både prosessan og tankan og følelsan. Ønske dæ alt godt og ønske dæ masse lykke t med både cellegift og all sykehusturan :) Du har et så vakkert ansikt, så om du miste litt hår trur æ itj det gjør nånn ting! Tanta mi va søt uten hår hu og :) Driv akkurat å les boka "Idas dans", men hu har leukemi.. Kan bare ikke få t å beskriv kor urettferdig verden e! Men æ krysse fingran for at alt går som det ska <3

linda bobel

28.01.2013 kl.20:10

Helene, my not so private diar: Tusen takk, det varme veldig å hør! :-) tna, så søt du e, Helene <3 Synes alt e veldig urettferdig, og synes ingen fortjene nå sånt - men e veldig innstilt på å kom mæ gjennom det uansett, så det her ska gå bra!:) <3

Christine

10.02.2013 kl.21:35

Oi... Æ e målløs, helt stum, vet ikke ka æ ska si... Som regel skriv æ på bokmål på kommentara, men æ følt at det ble for upersonelig faktisk. Æ kjenne jo helt klart ikke dæ nå godt, faktisk så kjenne æ dæ ikke nå i det hele tatt, men tanken på at vi gikk i klasse sammen i et halv år og så hverandre halvnakne fler gang i uka (ta den litt ironisk) får mæ til å reager veldig sterkt på det her i forhold t en person æ ikke vet kæm e i det hele tatt. En så ung kropp har så klart ingen grunna eller fortjenesta ved å få en sånn beskjed. Æ kjent et par tåra i øyekroken av å læs det her og æ kan så absolutt ikke sett mæ inn i situasjon din i det hele tatt, men at æ eie en liten forståelse må æ si at æ har.. Med det samme æ sitt å skriv no prøve æ å sett mæ inn i den situsjon her sjøl - Ka vil æ hør og ka vil æ ikke hør? Vil æ egentlig hør fra en ransom person æ så vidt veit om i det hele tatt? Men æ klare ikke la vær.. Vær sterk Linda og æ synes du e ganske flink, med tanke på det du skrev litt lengre opp her - At du har brukt masse tid på å bli med på mest mulig, det e jo kjempe fin ting og æ vil tru det gir ekstra masse postivi energi så leng man itj slit sæ ut og det e nå man treng når man blir syk. Mitt inntrykk av dæ e i hvert fall at du e ei nok så sterk jente, stille, men sterk. Det va i alle fall min oppfatning av dæ! Æ har trua på at gode menneska slår tilbake på det vonde, og så vidt æ veit så e du langt fra et ondt mennekse! Det her naile du nok, "knock out cancer"!! Lykke til fremover og æ ønske dæ alt godt!

linda bobel

12.02.2013 kl.19:33

Christine: Tusen takk, Christine! :-) <3

May-Lisbeth

27.02.2013 kl.17:36

Masse varme tanka til dæ Linda! Lykke til me kuren å så må du bli frisk <3

linda bobel

27.02.2013 kl.17:56

May: Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar

, Steinkjer

Mitt navn er Linda Bobel, er 23 år gammel, bor i Trondheim og er utdannet hudpleier. Frisørlærling hos H2 Nordre. Her skriver jeg om livet mitt med venner og familie, skole, samt mote, inspirasjon og andre aktuelle ting som opptar meg. kontakt meg: lindabobel@hotmail.com

Kategorier

everyday fotografier innkjøp inspo music
hits