Counting stars

Ferien er over, og i morgen skal jeg pakke sammen, så drar jeg til Trondheim igjen på torsdag. Jeg er litt spent på hvordan det blir, og smågruer meg til å dra tilbake til hybelen. Til sommeren må jeg flytte ut uansett, så skal prøve å finne noen å bo sammen med til da. På fredag starter jeg i min nye jobb som lærling hos H2 Nordre, og herlighet som jeg både gleder og gruer meg! Men tror det kommer til å bli kjempespennende og veldig lærerikt. 

I dag har jeg vært til tannlegen for en liten sjekk, og her var det ingen hull og alt var fint. Det eneste jeg må vurdere er å trekke noen visdomstenner, men det var ikke noe å stresse med, så den skal jeg tenke litt på. Ellers dro jeg en liten tur på Amfi, og ble stående å prate med Kari Mette som jeg jobbet sammen med på Kicks. Fikk kjøpt meg litt forskjellig også, kanskje jeg legger med noen bilder av det i morgen hvis jeg har tid. Nå sier jeg godnatt :-) 

Takknemlig

Nå er vi i 2015, og det kjennes egentlig ganske greit ut. Jeg husker egentlig ikke så utrolig mye fra 2014, men jeg vet jeg har lært utrolig mye. Jeg har alltid følt jeg har måttet nikket og gjort det alle føler jeg må gjøre - men er flink til å gå andre veien fordi også. Jeg glemte meg selv i det hele. Da jeg ble syk ble jeg den mest egoistiske personen jeg noen gang har møtt - men det var godt. Jeg glemte Stian og venner i det hele, og mistet mye den perioden. Men er ting ment til å være, så kommer man som regel tilbake til hverandre også. Når man får en sykdom som snur livet opp-ned og i tillegg skal sitte å nikke og gjøre andre fornøyde, så er det utrolig slitsomt. Her lærte jeg fort hvem som egentlig var vennene mine og ikke, og jeg lærte utrolig mye om meg selv. Jeg snakket ikke så mye til noen om hvordan det egentlig var å ha kreft, og helt ærlig har jeg fortrengt det aller meste. Eneste ordet jeg kommer på er smertehelvete. Jeg lærte meg å tenke "jeg klarer alt hvis jeg bare vil", og jeg er sterkere enn mange andre og det gjør meg stolt av meg selv.

2014 startet med at jeg kastet ifra meg parykken, og jeg har aldri vært så pissredd for å dra på jobb før. Men her kom det kun fine ord og komplimenter. Etterhvert fikk jeg håret i strikk, og det var så utrolig godt! Jeg gjorde det jeg ville, men husker jeg fikk en hel del pes for enkelte ting også. Jeg fikk også uutholdelige smerter av anfall jeg fikk, og jeg trodde faktisk jeg skulle dø noe som gjorde meg livredd. Her ble det prøver, og jeg fikk vite jeg hadde gallestein. Fikk operasjon rett før sommeren, og her lærte jeg nok en gang hvilke venner som stiller opp og ikke. Så etter denne episoden valgte jeg å tenke på meg selv og de som faktisk er der for meg. Jeg valgte bevisst å jobbe og være mest med familien den sommeren, og lærte igjen mye av meg selv.

Jeg søkte også skole, slik at jeg fikk mer utdanning og for å komme meg unna Steinkjer. Det aller verste var å dra fra familien min, og jeg savnet de utrolig mye det halvåret jeg gikk skole. Jeg dro også hjem noen helger for å være sammen med de og pusekatten min. Det lille halvåret med skole var ikke noe greit i det hele tatt, og jeg har aldri følt meg så liten og usikker på meg selv før. Til slutt lærte jeg å gi en stor F, men jeg har aldri hatt et så flott vitnemål før, og jeg fikk til og med 6 på muntlig/praksis eksamen. Og det TAKKET MEG SELV. 

I Trondheim fant jeg litt kjærlighet igjen, og jeg har funnet de aller beste vennene - og jeg trodde ikke de fantes. Her gir jeg så mye tillit, kjærlighet, latter - og det aller beste er at jeg får alt og mye mer i retur. Jeg husker ikke sist gang jeg lo så mye, og det å føle man kan fortelle noe til en person uten å få dømmende blikk og svar tilbake er så herlig. Det å stå midt i byen å gjøre og si noe forferdelig dumt, men man bryr seg ikke om de i rundt seg, for man er opptatt med å ha det gøy. Det er livet. Dette er ekte vennskap. 

Jeg er ikke overlykkelig for at jeg fikk lymfekreft, men jeg er glad for hvordan det formet meg til den personen jeg er i dag. Jeg ser ting på en helt annen måte, og jeg vet hva og hvem jeg vil bruke tiden min på - for den tiden er verdifull. Jeg er takknemlig for det livet jeg har, og det er en god følelse. Jeg hadde aldri startet å trene hvis jeg ikke ble syk, og jeg hadde kanskje heller ikke sett hvem som faktisk er mine venner og ikke. Tankegangen min er som oftest "jeg klarer alt hvis jeg vil", og jeg gjør som regel det. Jeg hadde lyst til å droppe skolen, men ikke faen om jeg skal - jeg skal klare det. Vil du prøve å rakke ned på meg, kommentere ting, og slenge dritt, værsågod - men da kommer det noe i retur eller jeg snur ryggen til før du får sagt det du skal. Dere som skal rakke ned, ta ifra tryggheten og selvtilliten til andre må ha det utrolig fælt med dere selv, og forståelig om dere ikke trives i eget selskap. 

Men til dere, tusen takk. Jeg har lært hva jeg fortjener og ikke, og jeg har lært å snu ryggen og gå. Jeg har lært meg å sette ned foten, og jeg har lært at det er bedre å være helt alene enn å føle seg alene sammen med andre. Takk for at dere måtte dele meningene deres om livet mitt, og takk for at dere tok ifra meg tryggheten og selvtilliten. Takk for ingen hilsningen på sykehuset, og hjertelig takk for alt, for det ga meg et spark bak og gjorde at jeg startet et nytt kapittel i livet mitt. Tusen takk, alt dette gjorde meg sterkere. 

2014 har lært meg så mye, men jeg setter en stor strek over hele det året, og storgleder meg til å se hva 2015 har å by på. Jeg vet jeg starter som frisørlærling nå i januar hos H2 Nordre, og jeg ser frem til nye eventyr. 

New nails

Ordnet neglene fine til jul :-) 

Kjærleik

Endelig ferdig

Beklager for veldig dårlig oppdatering, men ble litt mer enn jeg trodde når det gjaldt skole og diverse andre ting. Endte med at jeg igjen slettet de innleggene jeg hadde skrevet og tenkte jeg heller kunne starte litt på nytt igjen. Jeg er endelig ferdig med skolen, og jubler av glede for det. Dette halvåret har vært utrolig tungt, og jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si om det. Jeg anbefaler ikke skolen videre til noen, og om du absolutt vil gå der må du ha mye motivasjon og ha ben i nesa, for det er tøft. Jeg har aldri følt meg så liten og hatt så dårlig selvtillit på lenge, og jeg er egentlig utrolig skuffa over hele opplegget. Men nå er jeg helt ferdig, og skal aldri inn på den skolen igjen. Jeg er strålende fornøyd med karakterene mine og alle eksamener gikk supert. Jeg må bare skryte av at jeg fikk 6 på muntlig/praktisk eksamen!

Ellers har jeg fått meg utrolig gode venner, og det synes jeg er så godt, for det er det lenge siden jeg har hatt. Her er det ingen som rakker ned på noen, baksnakking, eller om å være bedre enn den andre. Her er det ekte vennskap og mye latter, og dette har jeg savnet utrolig lenge. Det er ikke lett å føle at alle er imot en hele tiden, men nå har jeg endelig funnet de som faktisk stiller opp, og er helt fantastiske jenter. Kjærleik.

Nå har jeg juleferie, og det skal bli utrolig godt med en del dager fri fra absolutt alt. Jeg skal kun gjøre det jeg vil selv. I går dro Madelen og jeg på byen en liten tur for å kjøpe ferdig julegaver, og endte også med noen småting til oss selv. Når vi kom hjem laget jeg middag til hele familien før jeg ordnet meg og dro på julebord med gjengen i Steinkjer. Synes det var koselig, men var så sliten og trøtt at jeg dro hjem i rett tid. I dag har jeg vært flink å klippet håret til søskenbarnet og kjæresten hennes, så fikk tjent meg litt penger, noe jeg absolutt trenger.


Akkurat nå smiler livet.

En ny start


Oi, hvor skal jeg begynne? Etter jeg ble frisk så trengte jeg en pause, og den pausen ble lang. Men det gjorde godt. Det ble slutt mellom meg og Stian, men vi er fortsatt gode venner. Jeg reiste til Tyrkia sammen med familien til leiligheten vår, og det gjorde godt for både kropp og sjel. Jeg fikk jobb på verdens beste plass, Kicks. Familien og jeg dro til Askim. Jeg feiret bursdagen min, og jeg hadde en kjempekoselig jul med familien min. Det har vært litt opp og nedturer etterpå, men prøver så godt jeg kan å fokusere kun på det positive.

I år har jeg trent masse, jeg har klart å gått ned de 10 kiloene jeg gikk opp pga medisinene, og jeg har endelig fått smaken på det å trene - det er jo kjempemorsomt! Jeg har også vært gjennom en operasjon fordi jeg fikk gallestein. Anfallene tror jeg er noe av det vondeste jeg har vært med på i hele mitt liv. Så jeg var heldig å fikk fjernet galleblæra før sommeren. I sommer har jeg jobbet masse på Kicks, solt meg, lest bøker, koset meg med familien og venner. Jeg må vel nevne at jeg har endelig fått hår til skuldrene også, men gleder meg til det har blitt lengre. Jeg var også flink å søkte skole før sommeren, og jeg var så heldig at jeg kom inn på Norsk frisør og hudpleieskole. Jeg har flyttet til Trondheim, i en hybel med 6 andre folk (første og siste gang...) Jeg hadde min første skoledag 12.august, og vi har allerede begynt  å klippe hår. Jeg synes det er veldig spennende, og jeg har havnet i en klasse med mange koselige og fine jenter. Jeg føler jeg har valgt rett, og det gjør meg så glad! Jeg kommer til å oppdatere av og til, slik at familie og venner kan følge med på hva jeg gjør. :-) 

inspo




Frida Grahn

lipstick jungle


I dag skal Madelen feire bursdagen sin, og jeg vil helt ærlig bare sitte i sofaen med sjokomelk og lipstick jungle. Jeg har så vondt i hele kroppen at bare det å gå opp trappa er et jævla stort pes. Jeg trodde jeg skulle grine meg ihjel når jeg kom på at jeg måtte pynte meg litt. Jeg har alltid likt å pyntet meg til bursdager og slike ting, men nå ser jeg egentlig ikke vitsen. Jeg har heller ikke lyst - alle bursdager jeg har vært i det siste har jeg hatt mer lyst til å gjemme meg under dyna og grine, men det kan jeg jo ikke gjøre. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har byttet antrekk og tørket tårer i dag. Jeg synes alt av klær er stygge når jeg ikke har hår - og ikke kom her å si at jeg er pen uansett med eller uten hår. Fjern håret ditt og se om du føles deg like pen etterpå du også - vil du ikke gjøre det? tenkte meg det. Dette er egentlig bare en filleting, men i dag som mange andre daqer, så føles det som et jævla stort verdensproblem - for meg.

Nå har jeg endelig slengt på en helt vanlig tights og strikkagenser, for nå orker jeg ikke å bry meg. Jeg skal feire Madelen og spise kaker.

you found me






Nå ligger jeg godt plassert i senga under dyna. Jeg har så vondt i kroppen nå, så kjenner jeg er veldig sliten og trøtt, så det skal bli godt å sove. Dagen i dag har vært like lite innholdsrik som de fleste dagene. Men fordi om jeg hadde vondt i kroppen så ble det en liten gåtur på meg, og i dag ble det med støvler, men heller det enn å bli gjennomvåt. Etter gåturen var jeg så sliten, så jeg har for det meste ligget på sofaen, sett tv og spist en del frukt. nomnom. I morgen skal jeg sove lenge og senere kommer vel kjæresten på besøk, og det blir koselig :-) 

new nails




I dag våknet jeg faktisk halv ni, men ble liggende og høre på musikk til klokken ble rundt 10. Da var jeg så sulten, så da laget jeg meg to knekkebrød med godt pålegg, yoghurt og te til frokost. Etter litt tv-titting dro jeg på meg treningsklær, joggesko og helly hansen jakken min. I dag blåste og regnet det veldig masse, men det var utrolig deilig å gå runden min på 4km. Nå blir jeg egentlig ikke ordenlig sliten lengre, så jeg må vel gå lengre når formen er litt bedre. Jeg kjenner kroppen begynner å reagere på sprøyten nå, så får vel ta det litt med ro fremover. Etterpå ryddet og vasket jeg rommet, så nå er det koselig her igjen. Jeg liker egentlig ikke rot, men det er så fort gjort å slenge klær overalt. I dag fikk jeg pakke i posten, og det var de nye tippene jeg hadde bestilt - så da la jeg like så greit gele-negler på meg selv. Ble veldig fornøyd! og nå føler jeg meg litt penere :-) 

sweet dreams






Helga var kjempefin, fredagen dro Stian og jeg på kino for å se Oblivion - og den var egentlig bra, men kanskje litt spesiell. Vi fikk også gave fra Anne-Brit og Tore som jeg ble veldig glad for. Vi fikk gavekort på en ny restaurant her i Steinkjer, så når formen er litt bedre skal Stian og jeg dra ut og spise en bedre middag sammen :-) Etter en god natt søvn med Stian fikk jeg egg og bacon til frokost - fine kjæresten min Etterhvert dro jeg hjem for å ordne meg litt og se alt for mye greys anatomy, men når klokken nærmet seg seks dro jeg til Stine, og etter mye prat kom Trine også :-) Vi dro på Orion for å spise middag, og etterpå handlet vi litt godsaker som vi kunne kose oss med til kvelden. Det var utrolig koselig, så håper det ikke blir så alt for lenge til neste gang. Jeg har så gode venninner!

I går fikk jeg siste cellegiftkur, og i den anledning gikk jeg innom kiosken for å kjøpe meg to blader og drikke. 180kr ble det, og jeg smilte fra øre til øre fordi'om. Jeg gråt nesten når jeg var ferdig - det føltes som alt ble mye lettere med en gang. Jeg ble ikke gretten av å stå på sykehus-apoteket heller. Jeg har hatt lyst til å sparke de i rumpa fra første stund, og kanskje skulle jeg gjort det igår, for her snakker vi sneglefart. Etterpå dro pappa og jeg innom kiwi, og der fikk jeg kjøpt meg cherrytomater, yoghurt, sjokolademelk og boller. Nam. Resten av dagen ble brukt til å sove og se hele sesong 1 av lipstick jungle, makan. I dag har jeg egentlig ikke gjort noe fornuftig - jeg har spist, sett mer av lipstick jungle, sett tv, dusjet, sovet og grodd fast i sofaen. Jeg hadde planer om å gå en tur, men vi får se om formen er litt bedre i morgen. Jeg valgte å ta sprøyta i dag, så kan hende jeg blir sengeliggende noen dager - men bedre å blir ferdig med det fort som mulig. Nå har jeg endelig funnet senga, så nå sier jeg godnatt :-)

a beautiful wedding


fineste 

god gives his hardest battles to his toughest soldiers


Noen ganger føler jeg meg utrolig sliten og trist. Det å ha lymfekreft er tungt, men det å føle at man mister seg selv er også veldig tungt. Jeg har egentlig aldri vært en person som har sett meg selv i speilet og vært misfornøyd med det jeg har sett. Såklart kunne enkelte ting vært forandret på, men jeg tror ikke på at noen er helt fornøyde med seg selv uansett. Men når jeg ser meg selv i speilet nå, så blir jeg bare trist. Jeg ser ikke Linda lengre, det er som å se en helt annen person stirre på meg. Det er noen måneder siden jeg mistet alt håret, men utrolig nok husker jeg ikke hvordan jeg så ut med hår. Men jeg savner veldig det å ha hår på hodet. Jeg savner å dra hendene mine gjennom håret, savner å børste det, og føle vinden i håret. Jeg savner å ta meg god tid i dusjen for å pleie håret, og jeg savner å lukte på håret mitt, for det luktet alltid så utrolig godt. 

Det er ikke bare håret som er forandret, men hele kroppen min. Jeg har mistet masse øyevipper, brynene er tynne, jeg er tørr over hele kroppen og hudfargen bytter på å være grå/gusten og gul. Jeg bruker medisiner som gjør at jeg går opp i vekt, og det tror jeg er en av tingene som er tyngst. Jeg har fått beskjed fra legene at alt kan være vann i kroppen, og at jeg kommer til å gå ned i vekt igjen når jeg er ferdig med behandlingene. Men når alt av klær begynner å føles trangt, og man føles seg utrolig stygg, så blir alt automastisk veldig tungt. Derfor er jeg så glad for at jeg har Stian, for han sier jeg er nydelig uansett, og det hjelper alltid litt på selvfølelsen. 

Jeg gleder meg til jeg er ferdig med denne jævelskapen, og jeg gleder meg til den dagen jeg endelig kan se på meg selv igjen og være fornøyd med det jeg ser. Jeg gleder meg til å leve livet slik jeg vil.

all I wanted








Før jeg dro til Kine i går dro jeg på kiwi for å handle litt frukt og diverse jeg hadde lyst på. Det ble alt fra druer, vannmelon, bringebær, jordbær, tomater, youghurt og andre godsaker. nom! Etterpå dro jeg for å møte Silje, og da fikk jeg endelig hentet gaven min på KICKS. I posen lå det parfyme, maskara og andre fine ting. Jeg blir så glad når jeg får gaver, hihi :-) Etter å snakket en del med Trine og vært på obsn dro vi til Kine for å lage taco - og det smakte utrolig godt! Det er lenge siden jeg har vært så mett. Etter masse prat og sofa-sliting dro jeg hjem i 1tiden, og det var utrolig godt å finne senga. I dag har jeg vondt i kroppen igjen, men slik blir det alltid etter at jeg har tatt sprøyte i magen. Så i dag skal jeg gro fast i sofaen, spise masse frukt, se greys anatomy og kose meg med nettshopping. Jeg tror det blir biff-middag ikveld, så da har jeg noe å glede meg til :-) 

beauty


Nina Dobrev

counting stars


Jeg hadde planer å skrive en del på bloggen, men jeg har rett og slett ikke orket noe som helst denne helgen. Jeg har hatt så vondt i kroppen at jeg har vært på gråten flere ganger. Jeg synes det er litt vanskelig å forklare hvordan jeg har det, men jeg har så vondt at jeg har mest lyst til å gro fast i senga, men samtidig er jeg så rastløs at jeg vil løpe rundt og rundt - og da vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg kan aldri ligge for lenge i ro, for da føles det som hele kroppen stivner. Jeg føler meg rett og slett som en gammel kjærring. Denne natten må ha vært en av de værste jeg har opplevd på lenge. Jeg våknet flere ganger av at jeg hadde vondt i beina mine, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av hendene mine, for uansett hvor og hvordan jeg la de så var det vondt. Så det endte med at jeg spente kroppen hele natta, og fikk minimalt med søvn. Jeg var så utrolig gretten at det gikk litt utover Stian, men jeg håper han skjønner at det ikke er hans feil. Jeg hadde egentlig planer om å være med på bursdagsfeiring idag, men noen ganger må man bare høre på kroppen og slappe av. Så idag har jeg sovet noen timer, sett siste episode av the walking dead sesong 3 og spist lammelår. I morgen håper jeg formen er litt bedre, for da skal jeg tvinge meg selv til å gå en liten tur og høre på herlig musikk. :-)

just give me a reason, just a little bit's enough

snow white and the huntsman




Nå har jeg nettopp sett Snow White and the huntsman, og den var like bra nå som da jeg så den på kino for en stund siden. Jeg elsker slike filmer som jeg kan drømme meg bort i, en skikkelig fantasi-verden. Det var flere ganger jeg satt med tårer i øynene fordi alt var så utrolig vakkert. Slik er det med bøker også, jeg liker å drømme meg bort i en helt annet verden, og komme meg bort fra min egen.

the forgotten

I går dro pappa og jeg til Levanger sykehus, og der fikk jeg min 3.cellegiftkur. Kjenner på kroppen at det blir tyngere for hver gang jeg er der, men nå er jeg forhåpentligvis halvveis. Når jeg kom hjem var jeg så kvalm og sulten at jeg kastet meg over to stekte egg og gikk rett til senga. La meg i rundt tre tiden og våknet sju på kvelden. Resten av kvelden ble brukt til å spise nudler og se the hills. I dag har jeg egentlig ikke gjort all verden, bare spist brødskive med makrell i tomat (fordi jeg drømte om makrell i tomat i natt) og sett enda mer av the hills. Jeg har blitt forelska i Lauren Conrad igjen, nydelig dame. Så har tante og noen søskenbarn vært på besøk, og det var veldig koselig. I kveld kommer kjæresten på besøk, så da håper jeg han vil se Tina & Bettina sammen med meg, må se en morsom, tullefilm, hehe :-) 

kosepusen






Uncover


Jeg trodde først at jeg ikke reagerte noe spesielt på 2.cellegiftkur, men så feil kan man ta. De første dagene gikk veldig greit, og plutselig ble jeg veldig sliten. Forrige uke ble det litt for mye av det gode også. Torsdag bestemte jeg meg for å dra til Kine for å se på det nye huset hennes, fikk også med meg Silje Elisabeth. Det var utrolig koselig der, så jeg gleder meg til alt er ferdig og vi kan ha mange kosekvelder der :-) Det var utrolig kaldt i huset, så når jeg kom hjem sjalv jeg meg selv i søvne. Jeg ble såklart litt dårlig dagen etterpå, men var fast bestemt på at jeg skulle til Stian for å feire Anne-Brit og Tore. Det ble masse god mat og drikke, og idol såklart, men når klokken ble rundt 11 måtte jeg finne senga - da var jeg helt utslitt. Lørdagen skulle Camilla feire bursdagen sin, så da var det bare å dra hjem for å ordne seg og vente på gjester. Jeg lå for det meste i sofaen sammen med Stian, og der lå jeg vel resten av kvelden også. Det ble egentlig alt for mye på kort tid, så de siste dagene har jeg vært sliten, og jeg synes det er tyngere denne gangen enn første gang.

Søndag bestemte jeg meg for å klippe av hele håret mitt. Det har vært veldig tungt for meg å miste hår hele tiden, så til slutt maktet jeg ikke mer - og jeg så heller ikke ut. Jeg synes jeg lignet på Gollum fra Ringenes Herre, altså på håret. Jeg tror også håret reagerte veldig på cellegiften, for håret ble som ståltråd og ble lysere noen steder. Så i mine øyne var det ikke mitt hår lengre, det var rett og slett stygt. Det var en merkelig følelse å stå over vasken mens mamma barberte bort håret mitt. Det var rart å se meg selv skallet, men det var egentlig helt greit også. Jeg gleder meg til den dagen håret begynner å vokse igjen, for det er jammen meg kaldt uten hår. 

lost and found


Mandag dro mamma og jeg tidlig til Levanger sykehus, og det første jeg gjorde var å ta nye blodprøver. Etterpå gikk mamma og jeg til kantinen for å spise litt frokost. Etter en liten time fikk jeg sette meg i en supergod stol og varme opp blodårene i den ene hånden mens sykepleien ordnet med saker og ting. Uansett hvor mye jeg sitter med varmepute på hånden så kommer ikke årene helt frem, så sykepleien måtte hente noen som var flinkere slik at hun ikke stakk feil. Denne gangen ville de sette på siden av håndleddet mitt igjen som de gjorde i Trondheim. Jeg ropte ut at det fikk hun ikke gjøre, for det var jævlig vondt. Hun hørte heldigvis på meg, og fikk satt inn sprøyte på hånda. Så begynte cellegiften å sige inn i kroppen min igjen. Den jeg får heter CHOP, og deles inn i tre typer, cyklofosfamid, doxorubicin og vinkristin, også får jeg prednisolon tabletter. (de smaker møkk.) Denne gangen ble jeg veldig sliten og svimmel, og den røde væsken er alltid værst, for den svir skikkelig i nesa. Jeg sa ifra at jeg hadde fått ømme fingre, og dette måtte jeg passe på, for det har noe med nervene gjøre. Så hvis det blir verre må jeg kanskje bytte cellegift. På tur hjem sovnet jeg, og når vi endelig kom hjem gikk jeg rett til senga, og der lå jeg i noen timer. Fikk besøk av Stian på kvelden, og det gjorde veldig godt. Vi satt bare i sofaen og så på Kourtney og Khloe take miami, hihi :-) Jeg sover så utrolig dårlig etter jeg har fått cellegift, så noen dager går jeg bare rundt som en zombie og ligger langflat på sofaen. 

I går grudde jeg meg veldig til å dusje håret, men må man, så må man. Jeg tok shampoo i den ene hånda mi og jeg masserte det godt inn i håret. Når jeg tok hendene vekk fra håret var de fulle av hår. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes dette er veldig tungt og tårene trillet nedover kinnene mine. Etter at håret hadde tørket grudde jeg meg veldig til å børste håret, for jeg hadde en stor floke i bakhodet som garantert var masse hår som hadde løsnet og floket seg. Etter litt om og men, så begynte jeg å børste. Jeg legger med dette bilde fordi jeg tror egentlig ingen forstår hva det vil si når jeg sier at jeg holder på å miste håret. Jeg har veldig tykt hår, men dette er faktisk min femte haug med hår, og dere kan tenke dere hvor tynt håret mitt er nå. Jeg har til og med fått flekker der jeg ikke har hår i det heletatt. Jeg bruker å kjenne på de flekkene, huden er så myk, men også veldig sår. Jeg vil på ingen måte skremme noen, men jeg vil at folk skal få litt mer forståelse for hvordan dette er, for jeg kommer til å være skallet om noen få dager, og det tror jeg egentlig ingen helt skjønner.

I dag skal jeg bestille meg noen luer fra haargrossisten.no, og håper de kommer fort. Hvis dere vet om noen nettsider med litt fine luer, så er det bare å dele med meg :-)

helvetesuke


Nå har jeg tent litt lys på rommet og plassert meg godt i sofaen med keeping up with the Kardashians på skjermen, søndagskos. I morgen begynner en ny helvetesuke, for i morgen skal jeg ta 2.cellegiftkur. Jeg gruer meg veldig til å få den fæle giften i kroppen igjen, og jeg gruer meg til alle de fæle bivirkningene. Jeg har ikke lyst til å ta de ekle tablettene som hører til cellegiften som jeg må ta morgen og kveld i fem dager, den gir meg også veldig vond mage. Jeg vil ikke få sår i munnen og vondt i tennene igjen. Jeg vil ikke ta sprøyte i magen, for den gir meg hodepine og gjør at jeg får veldig vondt i kroppen. Alt dette gir meg også mensensmerter når jeg ikke har mensen, og det er noe jeg synes er helt idiotisk. Jeg har også fått ømme fingrer - det kjennes rett og slett ut som jeg har brent alle fingrene mine, og dette er vondt og plagsomt. Så smaker nesten alt av mat jævlig. Så må vi ikke glemme at håret faller av, og jeg er sår i hodebunnen. Jeg må også holde meg unna syke folk, for jeg får veldig dårlig immunforsvar. Jeg synes helvetesuke er et passende navn, men etter denne kuren er det forhåpentligvis bare fire igjen. 

dinner time






I går var jeg i så utrolig dårlig humør at jeg synes synd på Stian. De siste dagene har jeg mistet litt hår, men i går kunne jeg bare dra fingrene gjennom håret og få med en mengde med hår uten at det gjorde vondt. Det er som om håret visner og faller av. Så jeg gråt veldig mye til Stian, og jeg tror det er veldig tungt for han også. Etterhvert dro Stian hjem, og jeg gikk ut sammen med familien min og Hilde for å grille pølser. Klokken 18.00 skulle jeg møte Kicks-gjengen, så jeg fant ut at det var på tide å hoppe i dusjen og ordne seg fin til kvelden, for vi skulle på Grand å spise god middag. Etter en god dusj fønet jeg håret og børstet det. Jeg overdriver ikke når jeg sier at halve håret mitt ble borte i går. Jeg dro og dro, og det ble med mer og mer hår. Jeg begynte å gråte til mamma, og det var vel da det gikk opp for meg at jeg ganske så sikkert ikke har hår om en ukes tid. Jeg forstår vel nå hvorfor alle sykepleiene har hakket i hodet på meg hver gang at jeg kommer til å miste håret. Men jeg har bare hatt lyst til å klore ut øynene og rive av håret deres - men nå kan de bare holde kjeft. Etter veldig mye om og men tok jeg på meg litt finere klær og høye hæler, så dro jeg til Kicks. Jeg ble kjempefornøyd med valget med en gang jeg kom dit - det var så utrolig koselig :-) Det var veldig godt å se alle sammen igjen, men spesielt Trine, Tanja og Marte :-) Har også bestemt meg for at jeg skal ha like langt og fint hår som Marte når håret endelig begynner å vokse igjen. hihi ♥ Ettersom at jeg ikke kan drikke alkohol, så dro Marte og jeg hjem når alle de andre dro ut på byen - så igår la jeg meg godt under dyna med et stort smil om munnen.

love on top




Dagene går i surr for meg, og jeg synes dagene går alt for fort. Det går helt fint at dette halvåret går fort, men samtidig vil jeg bremse for harde livet. Onsdag dro mamma, Madelen og jeg til Trondheim for å dra til frisørsalongen som er på sykehuset. Jeg prøvde mange forskjellige parykker, og til slutt ble valget på en langhåret-parykk med rødbrun farge. Jeg har ikke orket å tatt bilde av den, for vi har egentlig ikke blitt så gode venner enda. Her om dagen ble jeg så forbanna at jeg kasta udyret i søpla, men plukka den opp igjen når jeg kom på at jeg måtte legge ut 900.- for den. Det gjør meg sint at jeg måtte legge ut en del selv fordi jeg ville ha en parykk med en mer naturlig kant. Såklart vil de fleste velge det, man vil ikke at folk skal se at man bruker parykk vel. Dårlig opplegg synes jeg. Så nå ligger den i eska si og der får den ligge en god stund. Etterpå dro vi en tur på malvik-senter og magneten, så da fikk jeg endelig dra kortet enda mer. Torsdag fikk vi besøk av tante, onkel, søskenbarn og RONJA. Jeg vil kidnappe Ronja og ha henne helt for meg selv, superfin voffs. Fredag brukte jeg mye av dagen min på å se Keeping up with the Kardashians, haha beste serien. Senere på kvelden dro mamma, Madelen og jeg på byen en tur, og da handlet jeg bursdagsgave til Camilla og noe til meg selv. Kjøpte også med jordbær, bringebær, smågodt, potetgull, dipp, brus og filmen, Savages som Stian og jeg kunne kose oss med til kvelden. 

filmkos

Mandag dro jeg tidlig til Levanger for å ta nye blodprøver, og prøvene viste seg å være fine, så da dro jeg fornøyd fra sykehuset. Neste mandag skal jeg tilbake, og da skal jeg ta min andre cellegiftkur - gruer meg veldig. På kvelden kom kjæresten på besøk, så jeg hadde kjøpt dream-is og bringebær som vi kunne kose oss med, og det ble såklart litt popcorn også. Vi så på Looper, og den anbefaler jeg på det sterkeste. Den var veldig min type film :-) Gleder meg til neste filmkveld med kjæresten min 

battle scars


Mandag dro mamma og jeg til st.olavs hospital veldig tidlig og jeg hadde såklart sovet utrolig dårlig, så jeg gikk rundt som en zombie og hadde lyst til å bite av hodet til alle sammen. Først måtte jeg ta nye blodprøver, og etter det ble det en legetime med undersøkelser, spørsmål og så videre. Deretter kom det en dame som skulle sette inn sprøyten slik at cellegiften kommer inn i kroppen. Først tenkte hun å stikke på hånda mi, men fant ut at hun ville stikke på siden av håndleddet mitt fordi det var bedre for meg. Jeg har aldri vært redd for sprøyter, men fy - jeg har aldri fått så vondt av en sprøyte før, og værste var at sprøyten falt ut, så hun måtte stikke på nytt igjen, men da stakk hun heldigvis bare i hånda. Etterpå måtte mamma dra hjem, og jeg ble sittende på rommet mitt med den ene sykepleien og fikk min første cellegiftkur. Jeg fikk tre forskjellige typer, to var gjennomsiktige og den ene var rød. Den røde gjorde så det svei i kroppen, spesielt i nesa, og den gjorde så jeg tissa rødt (det var litt morsomt). Etterhvert kom Stian for å holde meg med selskap, og etter å sett hva som ble servert til middag måtte jeg rett og slett spørre om jeg fikk dra fra sykehuset for å spise, og det var helt greit hvis jeg følte formen var grei. Så da ble det Peppes-date med kjæresten min, fordi om formen var litt så som så. :-)

Etter en lang natt med lite søvn var det bare å stå opp å sjekke temperatur og ta nye blodprøver. Jeg fikk også spist litt frokost før Stian kom, og deretter dro vi en liten tur til frisøren der jeg skulle få se og prøve parykker. Jeg fant noen jeg likte, så de skulle bestille en del oppover fra Oslo, så får jeg prøve igjen litt senere. Håper bare de blir fine på. Etter en tur til sykehus-apoteket dro vi endelig hjem, og det var så utrolig godt. De siste dagene har jeg vært veldig slapp og sliten, og jeg orker ikke all verden. Jeg har fått utrolig mye sår i munnen som gjør at det er vondt å spise og drikke. Jeg har også veldig vondt i magen, men kanskje ikke så rart når jeg skal ha i meg så mye tabletter mot alt mulig - og jeg har aldri smakt så vonde tabletter før, så har du tips til hvordan jeg får ned tabletter uten å kjenne smaken, gi meg tips! Ellers fikk jeg sprøyte i magen i dag som skal hjelpe beinmargen min, så idag har jeg skikkelig vondt i hele kroppen og er forbanna på grunn av de fæle sårene munnen. Det eneste positivet akkurat nå er at håret er på plass enda, og jeg kommer ikke til å kjenne noe på det før 2.cellegiftkur - jeg krysser enda alt jeg kan krysse for at håret klarer seg. 

I dag våknet jeg av hodepine og fikk full panikk fordi jeg trodde håret holdt på å takket for seg. Så i dag bestemte jeg meg for å ta en liten pleiedag, så jeg fikk skrubbet huden, farget brynene mine (har lyst til å farge den fantastiske etterveksten min, men jeg ser egentlig ingen vits i det..), klippet flere centimeter av håret, smøret inn kroppen med herlig bodylotion og sett the vampire diaries. Hvis formen er bedre i morgen skal jeg gå meg en tur, for jeg tror friskluft hadde gjort godt nå. Nå skal jeg legge meg godt under dyna og prøve å sove. Godnatt 

no giving up

Verdens beste mamma 

I dag er det morsdag, og mamma fikk en klem og en liten gave fra meg. Hun fikk et produkt fra joico og filmen Looper som hele familien kanskje skal se ikveld. Ellers blir det en bedre middag sammen med familien og etterpå blir det marsipankake og oreokake. Nam :-) Ellers har jeg skrevet og ordnet litt med papirer som skal sendes inn slik at jeg får ordnet med frikort og få tilbake litt penger fra da jeg dro til Radiumhospitalet og så videre. Så har jeg sett ferdig alt av sesong 5 av gossip girl, så nå har jeg kastet meg over utorrent og laster ned den aller siste sesongen til gossip girl. Herregud, det kommer til å blir trist. Hva i alle dager skal jeg se på etter det? Heldigvis begynner the walking dead igjen i morgen, og det gleder jeg meg veldig til! Men dør Daryl gidder jeg ikke å se mer. joda, nei. 

Jeg må vel huske å pakke også, for i morgentidlig drar jeg til sykehuset igjen og blir der en dag eller flere. Håper såklart på at jeg bare blir der en dag, for det er ikke så veldig koselig på et sykehus. Jeg vil ikke være der, for det er da det alltid går opp for meg at jeg faktisk er syk. Den dagen jeg mister alt håret, vipper og bryn - det er da det faktisk vises på meg at jeg har kreft. Jeg har bestemt meg for at jeg vil ha en parykk som er likt håret til Blair Waldorf eller Tone Damli. Hvis jeg først skal gå med den ekle greia, så skal den for all del være fin også. Jeg kjenner idag at jeg er veldig nervøs og veldig rastløs, og jeg tenker konstant på hvordan det blir i morgen og fremover. Jeg er så redd - men må man, så må man. Jeg får høre av så mange at jeg er sterk og alt det der, men hva annet skal jeg gjøre? Jeg kan ikke legge meg ned på gulvet og nekte å ta medisinen - fordi om det er noe jeg absolutt vil gjøre av og til. Jeg synes det er utrolig tungt, men jeg stenger meg ikke inne på rommet og gråter meg ihjel fordi - jeg velger heller å gå med hevet hode og rak rygg, for jeg skal da for all del komme meg gjennom dette også. :-)

I know everything happens for a reason, but sometimes I wish I knew what that reason was






Søndag dro mamma og jeg til Oslo, først tok vi tog til Værnes og deretter tok vi fly til Gardermoen. Etter enda mer tog og taxi var vi endelig fremme til Radiumhospitalet. Det første jeg tenkte da jeg gikk til resepsjonen var "trist" - det var et veldig trist sykehus. Etterhvert kom tante Lena, tante Maria, Onkel jan, Hallina, Orban og Starzhek. Det var utrolig godt å se de igjen, men hadde vært helt perfekt om oldemor hadde vært der også. Jeg hadde ikke så utrolig mye å si, men det var bare veldig godt å lytte på alle som snakket om alt annet enn sykdommen min. Noen ganger blir det alt for mye om den jævelskapen. Mandag var det bare å stå opp tidlig, for klokken halv 9 hadde jeg time til pet-scan. Jeg måtte faste i 6 timer og drikke mye vann. Det ble en del venting, men det gikk veldig bra. Jeg er bare veldig lei av blodprøver, og armen min begynner å bli sår etter all stikkingen. Slik blir det når jeg absolutt vil at de skal stikke i den venstre armen.

Etter å ha fastet i alt for mange timer kastet jeg meg over hotellmaten, og etterpå dro mamma og jeg på en liten shopping-tur. Ble noen godbiter på meg, men tenkte jeg kunne lage eget innlegg om det :-) Tiden gikk fort, og plutselig var det på tide å dra hjemover til Steinkjer. Fikk såklart en telefon om at jeg skulle komme til Trondheim på torsdag, så i morgen skal jeg til sykehuset for å ta flere blodprøver, ha samtale med legen, så skal jeg til kvinne-barn-senteret. Der skal jeg kanskje ta noen prøver og ha samtaler. Jeg viste faktisk ikke at man kunne bli steril eller at det ble vanskeligere å få barn av å få cellegift. Så der fikk jeg såklart enda et slag i trynet. Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha barn, men såklart vil jeg jo ha en liten baby en vakker dag. Jeg blir så sint når noe slikt kan ta ifra meg den muligheten. Men skal ikke ta sorgene på forskudd. Mandag 11. februar er dagen jeg blir innlagt for første gang, og starter min første cellegift-kur. Jeg er egentlig veldig redd og nervøs for hvordan det kommer til å føles, og hvordan tiden blir etter det. Tiden vil vise. 

radiumhospitalet

I dag våknet jeg av at noen fra sykehuset i Oslo ringte, så på mandag skal jeg på PET-scan. Det føltes som jeg fikk et slag i trynet igjen, for det er det skjer tenker jeg. Det er bare denne prøven igjen, så skal jeg rett på den helvetes medisinen - jeg vil ikke ha cellegift... og jeg vil heller ikke ha kreft. Mamma tror ikke det blir cellegift før om 1-2uker, så jeg håper hun har rett. Vi drar med fly på søndag, og sover over en natt, så blir det pet-scan halv 9 på morgenen. Vi skal ikke hjem før på kvelden, så får vel en mulighet til å bruke litt penger også. Det hjelper noen ganger å dra litt kort. 

face your fear, accept your war


Etter den dagen jeg fikk vite at jeg har lymfekreft har jeg vært veldig flink til å være med på det meste. Så jeg har vært på melodi grand prix sammen med Stian og familien hans. Jeg har tatt med meg Madelen og Stian ut for å stå på skøyter, noe som var utrolig morsomt og lenge siden sist! Så har jeg hatt en koselig kosekveld sammen med Kine, Trine og såklart Oliver :-) Jeg har vært mye med kjæresten, og har fått masse kjærestekos  Jeg har også vært på kino å sett Django sammen med Tanja, Daria og Ellen. Den anbefales på det sterkeste, utrolig bra film! Så har jeg vært på en liten shopping-runde sammen med Marte og Malin. Jeg har også vært veldig mye med familien og pusekatten såklart. 

Fredag forrige uke dro mamma, pappa og jeg til Trondheim tidlig, fordi jeg skulle på sykehuset for å ta noen prøver og få litt informasjon. Vi startet først med noen blodprøver, og jeg tror alltid de tømmer meg for blod, men jeg overlever hver gang. Så måtte vi vente i to timer før vi skulle møte legen, så da ble det litt frokost på en liten cafè. Når klokken endelig ble 10:40 fikk vi komme inn og vi fikk informasjon om hvordan det ble fremover. Jeg skal først til Oslo for å ta en PET-scan slik at de er helt sikker på at det bare er kreft i lysken, og slik vet de hvor mye cellegift jeg skal få slik at det ikke blir for mye eller for lite. Etterhvert som de vet alt så begynner jeg med cellegift og skal få 6 kurer med 2-3 ukers mellomrom. Til slutt kan det hende jeg får en strålebehandling. Jeg får en type cellegift som gjør at jeg antageligvis mister håret, så jeg har spurt etter om å bruke ishette, men legen anbefalte det ikke ettersom at den vil gjøre at cellegiften ikke kommer overalt i kroppen. Jeg ble såklart veldig sint først, men legen vet best og det viktigste er at jeg blir fortere frisk. Til slutt sjekket de hjertet mitt, og der fikk jeg høre at jeg hadde et kjempefint og sprekt hjerte, og damen som sjekket sa at jeg var flink som aldri har røyket i hele mitt liv - det gjorde meg stolt. Opptur! Det ble også en liten shopping-runde med mamma og pappa, så da fikk jeg endelig kjøpt jakken jeg ønsket meg, enda en opptur! 

Ellers går humøret veldig opp og ned, noen dager er jeg mer opptatt av Gossip girl og problemene til Chuck og Blair, og noen dager er jeg veldig på gråten fordi jeg synes alt er utrolig urettferdig. Noen dager er jeg så forbanna sint at jeg nesten eksploderer når noen legger ut om at de har det utrolig fælt på grunn av en liten influensa eller at de ikke aner om de vil være blondine eller brunette, og noen dager ler jeg alt bort og synes livet er herlig uansett hva som har skjedd. Jeg er egentlig mest sint og lurer hele tiden på hva jeg gjorde for å fortjene dette, men jeg har egentlig innsett at ingen fortjener å få en kreftdiagnose. Jeg synes ikke engang min største fiende fortjener å få kreft. Jeg er veldig trist på grunn av det med håret mitt, det vakre håret mitt. Som lillesøsteren min på 8 år sa "du har så fint hår, æ synes dem ska finn opp en medisin som gjør at du kan ha håret ditt" Det synes jeg også, men som sagt - mye viktigere at jeg blir frisk. MEN om noen sier "det vokser ut igjen" en gang til, så vil jeg be den personen om å barbere bort håret selv - for det er ikke så lett.

Men jeg er også veldig takknemlig og glad, for jeg har egentlig vært veldig heldig, for jeg har en type kreft som må bort nå, og ikke en jeg må leve med resten av livet.

my only one






fikk en kjempefin orkidè av verdens beste kjæreste 

life is not about waiting for the storm to pass, it's about learning to dance in the rain

Dette blir ett veldig langt og personlig innlegg, men har snakket med de irundt meg og har bestemt meg for at det er godt å skrive ned det som skjer og tanker som jeg har. Jeg har skrevet at jeg har vært til lege og sykehus den siste tiden, og det er fordi jeg har hatt en vond kul i lysken i veldig lang tid. Den første tiden kom den og gikk som den ville, så legen trodde det var brokk. Sommeren i fjor begynte den å bli veldig stor og utrolig vond. Hvis jeg bøyde meg og jobbet veldig mye en dag hadde jeg vondt i flere dager, så jeg bestemte meg for å dra til legen igjen. Da ble det tatt mange forskjellige prøver, og jeg fikk beskjed om å dra til sykehuset for å ta en ultralydsundersøkelse av kulen. Jeg fikk da høre at det var veldig store lymfeknuter som helt sikkert var hovne og betente. Etter noen dager måtte jeg tilbake til sykehuset for å ta røntgen av lungene, og fikk høre av legen at alt var greit. I jula fikk jeg enda en kul på den andre siden av lysken, og den vokste veldig fort og var enda mer vond enn den andre. 

Jeg hadde tenkt å kontakte legen på nyåret, og fortelle han om dette og at jeg ikke kunne gå slik lengre. Men fikk brev av sykehuset om at jeg skulle på kirugisk poliklinikk. Jeg fikk bedøvelse og han begynte å skjære et hull, og skjærte deretter av biter av lymfen og sydde igjen. Jeg fikk beskjed om at jeg fikk høre svarene om en ukes tid. Onsdag dro mamma, Madelen og jeg nedover til byen fordi Madelen skulle på dans. Mens Madelen var på dans dro mamma og jeg for å handle, og etter vi hadde satt oss i bilen igjen så hadde noen ringt oss fra sykehuset, så mamma ringte tilbake. Jeg tror egentlig jeg viste hva som kom, og hadde vel hatt tanken lenge, men man vil jo ikke tenke det verste. Etter telefonsamtalen så jeg på mamma en gang og begynte å gråte, jeg hadde så asbolutt rett. Jeg har lymfekreft. Jeg tror denne beskjeden må ha vært en av de aller verste jeg har fått i mitt 21år lange liv. Det var som et slag i trynet, og jeg begynte å tenke på håret mitt, hvorfor akkurat meg og hva jeg hadde gjort for å fortjene dette. Torsdag var mamma og jeg på sykehuset veldig tidlig. Jeg tok blodprøver, beinmargsprøve (noe som var veldig ubehagelig), CT og mye annet. Vi kom hjem i 5-6tiden, og fredagen måtte vi tilbake for å sjekke en kul i ene brystet. Det var heldigvis bare en vanncyste. 

Jeg føler det er mye bedre at jeg skriver ned hva som har skjedd og hvordan ting blir fremover, istedenfor at ting kommer ut feil fra andre personer. Jeg skal til Trondheim neste uke og da begynner jeg med cellegift. Jeg gruer meg veldig, og er veldig spent på hvordan jeg kommer til å reagere. Blir jeg dårlig? mister jeg det nydelige håret mitt? hvordan blir tiden fremover? Jeg tror det kommer til å bli utrolig tøft fremover, og jeg håper såklart at håret mitt klarer seg gjennom denne perioden. Håret er det som gjør meg meg, og jeg tror ikke jeg takler å miste det. Da tror jeg tiden blir enda værre. Jeg synes såklart alt dette er ufattelig urettferdig. Den første dagen gråt jeg veldig mye, og de siste dagene har jeg bare vært veldig sint. Jeg er så sint at jeg har vondt i hele kroppen, men samtidig er jeg utrolig trist.

Jeg er utrolig glad for at jeg har en flott familie, kjæreste og venninnegjeng som er der for meg og støtter meg gjennom det hele. Dette blir utrolig hardt, men det skal gå bra. 

Trondheim






Fredagen dro jeg meg selv ut av senga, dusjet, ordnet meg og pakket ferdig. Så når klokken nærmet seg 2 dro jeg til Stian, så dro vi videre til Trondheim :-) Først var vi innom Anders, og der ble det så vi spiste hamburger før vi dro videre til hotellet. Lørdagen sto vi opp i rett tid, spise frokost på hotellet, og etter at vi hadde ordnet oss, gikk vi en tur til Torget. Ingen av oss handlet så utrolig mye, men noen godbiter fant vi. Jeg fant meg en hvit genser i et herlig stoff, brunt skjerf, veske og body butter fra the body shop :-) Senere på kvelden ble det middag på Egon tårnet, og det var så utrolig koselig.  Etter en herlig middag ble det så vi dro på kino - snedig når kinoen er rett ved siden av hotellet! Vi så på Gangster Squad, og det tror jeg er en av de beste filmene jeg har sett på lenge. Så den anbefales! Søndagen sov vi lenge, spiste frokost og dro hjem i rett tid. Jeg fikk denne Trondheimsturen i julegave fra Stian, og jeg er så utrolig fornøyd og har hatt en super helg sammen med kjæresten 

kjærestehelg i Trondheim

Nå ligger jeg godt plasser i senga sammen med Stian, vi spiser godis og ser film. Blir ikke noen nye innlegg før søndag, for denne helgen skal jeg ha kjærestehelg i Trondheim. Ha en flott helg, det skal jeg :-)

nyttårsaften


Nyttårsaften ble feiret sammen med familien, og det var så utrolig koselig. Vi spiste biff med godt tilbehør, og etter det ble det tvkos med masse god dessert. Da klokken nærmet seg 00:00, så gikk vi ut og så på fyrverkeriet. Endelig et nytt år og nye muligheter :-) I dag sov jeg helt til klokken tolv, og det føltes nesten ut som jeg hadde vært på fest eller noe for jeg var så utrolig sliten. Jeg har vertfall vært i en skikkelig søndagsmodus i hele dag. Så i dag har jeg ligget på sofaen og sett alt for mye av sex and the city, hehe. Nå har jeg funnet senga, og gleder meg til å sove lenge i morgen også. Har også smurt håret godt inn i en god hårkur fra kms som jeg skal ha i til i morgen. Jeg har veldig lyst til å stripe håret lyst, så før jeg i det heletatt bestemmer meg for noe, så skal jeg kure det godt først. stakkars håret. 

Men nå må jeg sove, så godnatt :-)

en uventet reise

I kveld skal jeg på kino-date med kjæresten min, og da skal vi se Hobbiten. Jeg har ventet så lenge på å se den, så jeg gleder meg masse! Så nå skal jeg ordne meg og dra til Stian, så blogger jeg mer i morgen :-) Ha en fortsatt fin dag!

julaften










Julaften var så utrolig koselig :-) Første jeg gjor var å ta en lang og varm dusj før det ble tre nøtter til Askepott. Etter en koselig film ble det så mamma, Madelen og jeg dro til kirken for å tenne lys på graven til mormor og morfar. Når vi kom hjem var det bare å ta på seg fine klær, sminke seg og krølle håret. Vi har alltid ribbe på julaften, og jeg spiste alt for mye denne gangen også. Etter litt tvkos ble det pakker, og jeg fikk så utrolig mye fint av familien, venninnene mine og kjæresten. Jeg skal prøve å ta noen bilder av gavene i morgen som jeg kan legge ut! Ellers har jeg vært hjemme sammen med familien min, sett alt for mye sex and the city og koset meg masse. hihi :-) 

sex and the city

Takk til mamma og pappa som ga meg en super julegave, og jeg er allerede veldig hekta. 

best time of the year





makes me feel like I can't live without you


fantastisk

innkjøp






Ettersom at jeg måtte til legen for å ta en del prøver, ble det en liten trøste-shopping på meg selv. Gleder meg til å bruke antrekket :-)

back to december







bilder fra jula i fjor.

Sweet dreams


Da var helga over for denne gang, og i morgen er det bare å stå opp tidlig og dra på jobb igjen. Jeg kjenner at det egentlig ikke frister noe som helst, så jeg håper arbeidsdagen går fort. I helgen har jeg slappet av, vært på besøk til Stian, spist alt for mye taco, hørt på Beyonce, sovet lenge og nå skal jeg sove igjen. Så nå sier jeg godnatt :-) 

we're beautiful like diamonds in the sky

dolce & gabbana




beste parfymen 

winter wonderland



I går jobbet jeg fra 10-20 på Esthetique, så når jeg kom hjem til Stian var det utrolig godt å hive i med litt lasagne, se på tv og finne senga. I dag våknet jeg halv ti, og det første jeg bruker å gjøre er å sjekke instagram.... må man, så må man. Det første jeg så var et bilde Tanja hadde lagt ut, og det var et bildet av masse snø. Jeg reiste meg fort opp fra senga, dro gardinene til siden og ble helt sjokkert. SNØ! og bilen min vart bortevekk under all snøen. Jeg ble først veldig oppgitt ettersom at jeg ikke har en kost til å koste av snø av bilen. Men så ble jeg i skikkelig godt humør, for nå har jeg masse julestemning. Så jeg må sikkert på Åhlens for å kjøpe julepynt og hele pakka. Jeg elsker egentlig vinteren, føler jeg er i et eventyrland. MEN, å kjøre på vinterstid er et stort helvete, jeg blir livredd. Men det gikk supert å kjøre i dag - bank i bordet. 

Ettersom at jeg hadde fri, så tok jeg meg en liten tur på jobb for å shoppe. Kicks og Esthetique skal bli bare èn butikk, så nå er det veldig mye som er på halv pris og alt, så da må man jo bare gå litt crazy - og jammen gjorde jeg det. Jeg har aldri hatt en så lang kvittering i hele mitt liv, men jeg fikk mye for pengene, og det er jeg superfornøyd med. Ellers har jeg brukt kvelden på å drikke kakao, spise mandariner og se the vampire diaries. Nå ligger jeg godt under dyna, og skal snart sove, for i morgen er det en ny dag på Esthetique :-) Etter jobb skal jeg til Stian, og jeg gleder meg veldig, fordi han har noe han skal overraske meg med, så jeg er veldig spent! 

where there is desire there is gonna be a flame


frysninger

red leaves blow in the wind, leaving home and everything it's known behind











it was worth it in the end




Siden fredag har jeg vært hjemme alene, og skal være det helt til tirsdag. Resten av familien dro til Askim for å besøke tante og onkel. Jeg ble heller hjemme ettersom at jeg ikke hadde så utrolig lyst til å sitte i flere timer i en trang bil. Fredagen fant jeg ut at jeg skulle lage hjemmelaget pizza til Stian kom hjem etter jobb, og det ble han ganske så fornøyd med :-) Kvelden ble brukt  til å se The cabin in the woods, som egentlig var utrolig merkelig. Lørdagen var jeg en liten tur på jobb, og etter jobb ble det god middag sammen med kjæresten. Ettersom at Stian skulle ut å drikke sammen med noen venner, så ble jeg hjemme alene sammen med pusekatten, men vi koste oss med brus, godterier og sons of anarchy, så det var egentlig ikke så ille. Nå gleder jeg meg bare til sesong fem kommer.

I dag sov jeg lenge sammen med pusekatten, og det var utrolig godt. Har også sagt opp ene jobben min som vasker, så nå slipper jeg å bruke søndagene mine på den jobben - utrolig herlig! Det ble vel også litt mye med tre jobber. Da jeg omsider kom meg opp fra senga, så var det bare å rydde og vaske litt på kjøkkenet før det ble frokost og mean girls 2. Haha, morsom film. Jeg har også laget kanelsnurrer, og vært ute å tatt bilder sammen med pusekatten! Nå ligger jeg som et slakt i sofaen og ser på hesteviskeren. Fin søndag :-)

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » August 2014

, Steinkjer

Mitt navn er Linda Bobel, er 23 år gammel, bor i Trondheim og er utdannet hudpleier. Frisørlærling hos H2 Nordre. Her skriver jeg om livet mitt med venner og familie, skole, samt mote, inspirasjon og andre aktuelle ting som opptar meg. kontakt meg: lindabobel@hotmail.com

Kategorier

everyday fotografier innkjøp inspo music
hits